«Lerches lille bok om musikk, ung alderdom og gammel ungdom kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.»
Audun Vinger, Dagens Næringsliv

«Mange ganger oppfyller Sondre Lerche det høyeste kravet til musikkjournalistikk: Det å fortelle leserne om noe spennende de ikke har hørt før. (...) ei bok som både gir et innblikk i Sondre Lerches egne musikalske verden, og som øker appetitten på å høre enda flere gamle plater som vi ikke har spilt på en stund, eller ikke hadde hørt i det hele tatt.»
Geir Rakvaag, Dagsavisen

«Formidlingsgleden skinner igjennom på hver side, og mange vil (gjen)oppdage perler fra populærmusikken her (...) noe sier meg at det kommer flere bøker med musikalske gleder fra Sondre Lerches gitarfingre. Det håper jeg.»
Eivind Buene, Klassekampen

«Lerche har tatt på seg misjonærkappen i sitt vellykkede forsøk på spre sin kjærlighet og entusiasme for musikken. Det handler om å finne seg selv i tonekunsten, slik Sondre Lerche fra ung alder har gjort.»
Frida Urheim, Subjekt.no 

«Lerche vever hele veien fine mønstre mellom egen biografi og musikken han til enhver tid tiltrekkes av. (...) Å skrive om musikk på denne måten er ikke lett. Derfor fortjener Lerche maksimal ros, fordi han i essay etter essay makter å gjøre tekstene spennende, selv om man i utgangspunktet ikke har noe nært forhold til artisten som beskrives.»
Marius Lien, Morgenbladet

Til toppen