I 1940 opprettet nazistene en jødisk ghetto i den polske byen Lódz. Av 250.000 innbyggere var det noen hundre som overlevde. Den jødiske lederen Mordechai Chaim Rumkowski valgte å samarbeide med nazistene. Han spilte en mildt sagt tvetydig rolle i forbindelse med utryddelsene. Les Steve Sem-Sandbergs prisbelønte og rystende dokumentarroman!

Steve Sem-Sandberg har skrevet en mangefasettert roman om grusomme historiske hendelser. Den bygger i stor grad på Ghettokrøniken, et 3000 siders dokument som ble skrevet av byens innbyggerne. Romanen er mesterlig oversatt fra svensk av Bjørn A. Herrman.

Få måneder etter innmarsjen i Polen under annen verdenskrig opprettet tyskerne jødiske ghettoer i flere polske byer. Ansvaret for den daglige administrasjonen av de avsperrede bydelene ble lagt til jøderådet, en form for styring som ble påtvunget dem av tyskerne. Jøderådet stod mellom de innesperrede jødene og nazistene, en nærmest umulig oppgave. Rådet skulle forsyne tyskerne med egent arbeidskraft og det skulle også velge ut dem som skulle deporteres østover til den sikre død. «Chaim» Rumkowski, som ledet jøderådet i Lodz, er kjent for å ha utført den vanskelige oppgaven på en svært omstridt måte. Han trodde at hardt arbeid i ghettoen og samarbeid med tyskerne kunne redde de utsultede jødene i Lodz . Han er i ettertid blitt anklaget for å ha styrt ghettoen som en eneveldig konge.

Den tragiske hendelsen som virkelig ødelegger Rumkowskis ettermæle inntreffer høsten 1942. Tyskerne krever at ghettoen skal avgi 20 000 jøder – gamle, syke og barn under ti år. Rumkowski var villig til å ofre store deler av sitt eget folk for å hindre at noe verre skulle skje. Han oppfordrer jødene til å gi etter for tyskernes krav: «Brødre og søstre, gi meg deres barn!» Rumkowski og hans familie ble selv sendt til Auschwitz av tyskerne, og døde i 1944.

Det er en roman om livet i den avsperrede bydelen, den tyske kadaverdisiplinen, det drepende slavearbeidet, sultedøden, fluktforsøkene og viljen til å overleve.