Espen Haavardsholms biografi om vennen Ola Bauer tar leseren med på en dramatisk reise inn i et menneskeliv tilbrakt ved tilværelsens ytterpunkter, og et forfatterskap preget av en sjelden intensitet.

Ola Bauer var en uvanlig forfatter i norsk sammenheng: Han skrev rasende, sydende og blodfullt om folk på utkanten av samfunnet, langt fra alt som kan smake av sosialdemokratisk trygghet. Det var blant småkriminelle bygdegjenger, nord-irske terrorister, leiesoldater i Afrika, diamantskjerpere i Amazonas, horer og halliker Bauer fant sitt stoff, og det var blant dem han levde store deler av sitt liv, først som elev på internatskoler landet rundt, siden som rastløs unggutt på haiketurer, og i voksen alder som omreisende ukebladjournalist. Haavardsholm skildrer vennens liv med romanforfatterens evne til innlevelse og levendegjøring, og kaprer sårbarheten, rausheten og varmen i den barske, eventyrlystne mannen uten å glatte over svakhetene, verken de menneskelige eller de kunstneriske.

For dette er ikke bare en fortelling om et intenst levd liv, men også om skrivekunst, og ikke minst om hvordan de to er knyttet tett sammen i Bauers prosjekt. En rød tråd i denne grundige biografien er Bauers leting etter et eget språk. Både som vestkantgutt blant arbeiderungdom i Valdres og senere som Vi Menn-reporter med forfatterambisjoner lette Bauer seg frem til sin egen stemme. Det høyst levende, lidenskapelige, galgenhumoristiske språket var forankret i hverdagsspråk og slang, men hadde like sterke røtter i europeiske avantgarde-uttrykk innen litteratur og film.

Er du gammel fan av Bauer, vil denne biografien kaste nytt lys over forfatterskapet. Har du aldri lest ham før, vil du få lyst til å gyve løs på bøkene hans med en gang for å ta igjen tapt tid.