Etterforsker på sin hals
–Illvilje er annerledes. Mer handlingsdrevet. Mer driv. Høyere tempo. Her er det ikke så mye fokus på hvem som har begått ugjerningene, men hva som er drivkraften.
Han er fornøyd nå, og det har han all grunn til. Ingen andre norske krimforfattere leverer krim for folk i alle aldre slik han gjør. Han fyller bestselgerlistene år etter år, og i høst er det tid for Wisting-roman nummer fjorten. Men hovedårsaken til at krimkonge Jørn Lier Horst smiler er kanskje at han på en forbilledlig måte klarte å ta ut det potensialet han så i Illvilje.
Sadismens opphav
–Jeg beveger meg nok litt bort fra den tradisjonelle, realistiske politiromanen med Illvilje. Her var det større muligheter til å kaste mistanken rundt på flere karakterer, å villede leseren, uten å forlate hovedsporet. Samtidig motiverte ideen min meg til å utforske hvorfor noen er besatt av ondskap, så jeg har nok pløyd litt dypere enn jeg pleier på årsaken til at det sadistiske så å si får fritt spillerom i helt spesielle tilfeller.
Stillers mysterium
Illvilje er bok nummer tre i en kvartett frittstående romaner om såkalte cold cases, der Kripos-etterforsker Adrian Stiller er en sentral karakter. Det var opprinnelig meningen å skrive en frittstående bok med Stiller som hovedkarakter, men i stedet har Lier Horst nå brukt Stiller som en brekkstang i forholdet mellom Wisting og datteren Line i tre bøker. Det er noe dunkelt med Stillers fortid og karriere, kanskje får vi svaret i siste bok av kvartetten?
Ideen i Los Angeles
–Ideen til Illvilje oppsto da jeg var i Los Angeles for å oppleve innspillingen av Bosch, som er hovedkarakteren til min favorittforfatter, Michael Connelly. Jeg ble invitert til en samtale med ansvarlig for Cold Case-avdelingen i politiet i LA, og han fortalte om en sak der Samuel Little var dømt for tre drap, før han plutselig tilsto hele 90 drap mange år senere. Little var villig til å fortelle detaljer om drapene, mot å bli flyttet til et annet fengsel. Vi snakket om hvordan det er å sitte og se mennesker totalt blottet for empati inn i øynene, hvordan de drives av hatets egen vilje.
Tar ondskap på alvor
–Som politimann observerte jeg drapsmenn som eide mye ondskap, men de aller fleste hadde faktisk også noe godt i seg. Men så er det altså noen ytterst få som bare er onde og sadistiske. De drives av illviljen, har ingen motforestillinger, men har glede av å påføre sine ofre smerte og lidelse. Jeg har prøvd å forstå hvorfor det er sånn, men det er umulig. Å utforske det onde ble en viktig del av skriveprosessen denne gang, jeg prøvde å ta ondskapens opphav på alvor.
Et skrivende menneske
Jørn Lier Horst må skrive hver dag, klarer ikke å la være – det kan gjerne gå bare noen timer fra han har levert fra seg siste korrektur på et manus til han begynner på neste bok. Dagene deles 50-50 mellom skrivingen og arbeidet i forlaget hans. I vår kom bok to i den nye, kritikerroste thrillerserien han og forfatter Thomas Enger står bak. I tillegg er barnebok og barnefilm rett rundt hjørnet. Og går alt etter planen, er bok fire i kvartetten med Wisting og Stiller på markedet neste høst.
Etterforsker på sin hals
Den som nå tror at Jørn Lier Horst har meldt overgang fra politikrim til psykologisk krim med Illvilje, tar feil. Han vil fortsette å drive folkeopplysning om politiarbeid i Wisting-land. Horst er jo etterforsker på sin hals, og liker å ta med leserne sine på politiarbeid. Ny teknologi gir også nye muligheter, og ifølge forfatteren blir det spennende å se hvordan Wisting forholder seg til ny teknologi etter hvert som han selv drar på årene.
Slår du opp i ordbøker, finner du ut at illvilje faktisk er et norsk ord og betyr hatets vilje. Lier Horst sier at han stusset litt selv, før han skjønte at tittelen matcher innholdet perfekt. Alt ligger altså til rette for at folkets forfatter enda en gang treffer den krimlitterære planken på millimeteren med det som åpenbart blir en av høstens bestselgere, nemlig Illvilje!
Av Bernt Roald Nilsen
Til toppen
