Året er 1985. 22 år gamle Galen lever i et usunt avhengighetsforhold til moren i et isolert hus, omkranset av en enorm frukthage. Han vet ikke hvem faren er, bestefaren er død, og bestemoren, som er i ferd med å miste minnet, er plassert på et pleiehjem. Galen og moren hans lever på midler fra familien, og nå har tanten hans Helen og den sytten år gamle kusinen Jennifer bestemt seg for å slå kloa i pengene.

Galen er en søkende ung mann som ønsker å fri seg fra det legemlige og komme i dypere kontakt med det sjelelige: Han vil bli vektløs som luft, han vil gå på vann. Men stilt overfor sine egne mørke demoner, taper han, og snart befinner han seg på forbudt område. Han har seksuelle fantasier om sin promiskuøse kusine, og han drømmer om å kvitte seg med den dominerende moren som holder ham fast i en klam følelsesmessig skruestikk.

Da den lille familien legger ut på en hyttetur, øker spenningene. Galen avsløres i en kompromitterende situasjon med kusinen, og snart går den sjokkerende sannheten opp for ham om hvor langt han er villig til å gå for å oppnå den sjelelige forandringen han søker.

David Vann debuterte med novellesamlingen Legender om et selvmord, og han blir sammenlignet med litterære stjerner som Cormac McCarthy, Ernest Hemingway og Annie Proulx. Novellesamlingen er utgitt verden over, den er hyllet av kritikerne og har vunnet flere priser. Boken er delvis selvbiografisk. Da David Vann var tretten år gammel tok faren livet sitt. I samlingen forsøker Vann å forstå farens selvmord og konsekvensene det fikk for hans oppvekst og familie.

Familiens historie danner også bakteppet for David Vanns første roman, Caribou Island, som kom på norsk i 2012. Også denne ble hyllet av kritikerne og befestet David Vanns posisjon som en av amerikansk samtidslitteraturs mest interessante nye stemmer

Med Jord får du en utrolig god, ubehagelig og insisterende roman som med stor presisjon og nådeløs ærlighet skildrer en familie som er i ferd med å bli ødelagt av usunne bindinger, misforstått kjærlighet og en mørk fortid. Eller som Leif Ekle i NRK sier det: «David Vann skriver rystende bøker. Om han denne gangen har forlatt Alaska til fordel for California og selvmordet som gjennomgripende tema, er hans evne til innlevelse i forstyrrede menneskesinn – og en slags krass empati – like sterkt tilstede, uansett på hvilken side av kløften mellom godt og ondt figurene hans til enhver tid befinner seg.»