Aakres styrke ligger blant annet i et vidunderlig mykt poetisk språk. (…) Det er en vanskelig å fortelle åpent om sykdommen og døden til en av dine nærmeste, uten å utlevere dem. Det er kanskje her hun imponerer mest. Hun framstår ærlig, men også svært varsom. (…) Varmt og nydelig morsportrett, og en ramsalt kritikk av psykisk helsevern.
Cathrine Krøger, Dagbladet

En personlig beretning om det å miste en mor til selvmord, som samtidig peker utover seg selv. (...) I spennet mellom den ambivalente sorgen og den standhaftige frustrasjonen får boka en energi som gjør at den stråler.
Torgeir Holljen Thon, Fædrelandsvennen

Personlig og engasjerende, men aldri intimt og utleverende, skildrer Broch Aakre morens sykdom. Samtidig møter vi velferdsapparatets likegyldige kjølighet overfor enkeltmenneskets skjebne – gripende og aktuelt.
Astrid Fosvold, Vårt Land - Årets beste bøker

Lysende familieportrett og indignert anklageskrift. Tiril Broch Aakres bok om morens selvmord hviler på etisk og litterær finfølelse. (...) Hos en mindre begavet forfatter kunne resultatet lett blitt sprikende, men i Mødre og døtre klarer Tiril Broch Aakre å løfte den individuelle familiehistorien opp til et allment nivå av stor samfunnsmessig interesse.
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

Tiril Broch Aakre viser hvordan litteraturen er en form som kan favne det uberørbare: en mors selvmord. (...) Jeg ville ikke anmeldt Broch Aakres roman om jeg ikke kunne si at jeg berøres av den og tror på den, underforstått: den er god, forfatteren har funnet de passende ordene.
Kari Løvaas, Morgenbladet

Til toppen