Nytt liv (Heftet)

Serie: Rosehagen 44

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Rosehagen
Serienummer: 44
ISBN/EAN: 9788202372224
Kategori: Romanserier
Omtale Nytt liv
Emily har reist til Bergen for å komme vekk fra arkitekt Hvidsten, men det kan være for sent, for tåkenatten i huset hans later til å ha fått følger. Om det er sant at hun er med barn, skal hun da prøve å få fjernet det, eller finnes det en annen utvei?
Jenny føler seg stadig mer isolert i Roma, mens Simon er blitt kunstverdenens nye yndling. Contessaens vakre datterdatter har lagt planer for ham, og ønsker å bli kvitt Jenny, som ikke vet om hun er sterk nok til å ta opp kampen.

Snøen dekket Nygårdsparken. Emily knep øynene sammen. Lyset var for sterkt. Hun følte trang til å gjemme seg bort i en mørk krok, men det var umulig. Hun hørte barnas glade latter fra akebakken bak den frosne fontenen. Nå måtte hun oppføre seg som vanlig, for deres skyld. I morgen ville doktoren fortelle henne at han hadde tatt feil, og hun skulle aldri mer sette seg selv i en slik situasjon. Aldri!

UTDRAG FRA BOKEN:

Det var vinter i Roma. De var i begynnelsen av januar, og luften som kom inn gjennom det åpne vinduet, var kjølig. Jenny lot vinduet stå oppe for å lufte ut lukten av oljemaling og terpentin, trakk av seg malerforkleet, og kastet enda et blikk på bildene som skulle pakkes ned så snart de hadde tørket.

Gabriele Lettieri hadde virkelig hjulpet henne videre. Før første gang siden Simon og hun forlot Bergen, følte hun seg selvstendig, og ikke som et haleheng til Simon. Til nå hadde han vært den som hadde selvtillit og skaffet forbindelser, den som veiledet henne. Forholdet hadde ikke vært likeverdig. Hun visste at hun ikke kunne trives som ”kunstnerhustru.” Hun ville for all del unngå å bli den som ”bare malte litt på si,” mens Simon forble hovedpersonen. En slik rollefordeling hadde ødelagt mange kvinnelige kunstneres karriere – og liv. Det var en fantastisk støtte å ha en som signor Lettieri – en mann som forstod hvor lett et forhold mellom to kunstmalere kunne ende nettopp slik.

            Hun gikk ut av atelieret og inn på kjøkkenet, ville lage seg et krus med te. Hun kjente en nesten barnslig tilfredsstillelse over å være i ferd med å finne ”sitt” Roma, sine forbindelser. Dersom hun skulle leve sammen med Simon, var hun nødt til å være både sterk og uavhengig. Hun helte vann i kjelen. Hun var ikke helt uavhengig. Faren hadde hjulpet henne. Det var han som hadde sendt herr Lettieri til henne, men han hadde flere ganger presisert at han ikke hadde tatt henne som elev, eller bestemt seg for å hjelpe henne frem, dersom han ikke hadde trodd på henne. Det måtte hun stole på. Dessuten visste hun at en kvinnelig maler trengte mer støtte enn en mannlig. Det var tyngre for en kvinne å bli tatt på alvor.

            Før hun rakk å sette kjelen over varmen, banket det på døren. Hun kastet et blikk på vegguret og gikk for å åpne. Mannen fra galleriet skulle ikke være her så tidlig, mente hun. Hadde hun kanskje tatt feil av tiden?

            Hun stoppet nesten å puste. Det var Mariella som stod utenfor døren og nå skrittet over dørstokken, ganske ubedt.

”God morgen, kjære Jenny. Jeg håper jeg ikke vekket deg?”

            Jenny ville si at hun hadde vært opp i mange timer og arbeidet, men kom ikke til orde før gjesten fortsatte.

”Det er på høy tid at du og jeg har en fortrolig prat. Hvor kan vi sitte?”

            ”Kom inn i stuen,” sa Jenny og kjente hvordan hjertet slo fortere. Helst ville hun ha sendt Mariella på dør, men hun visste at hun måtte høre hva hun hadde å si. Det var ingen vei utenom.

            Hun førte den ubedte gjesten inn i stuen og pekte mot en lenestol. ”Vær så god.” Servering var unødvendig, tenkte hun. Det ante henne at dette ikke ble en hyggelig prat mellom to venninner. Hun satte seg overfor Mariella, med rett rygg og hendene samlet i fanget. ”Hva er det du vil si meg?” spurte hun.

            ”Jeg vil ha Simon tilbake.”

            Jenny støkk. Dette var mer direkte enn hun hadde ventet. Hun møtte Mariellas blikk. Den italienske kvinnen var usedvanlig vakker og elegant. Hun utstrålte selvsikkerhet og styrke, for grevinnens datterdatter var vant til å få det hun ville. ”Det er et drøyt ønske å komme med,” sa hun, forbauset over sin egen ro. ”Du vet at han og jeg lever sammen.”

            ”Ja, men dere er ikke gift. Jeg foretrekker å være direkte og ærlig.” Hun smilte og strakte på den smekre kroppen, kledd i en utsøkt og garantert kostbar drakt. ”Visste du at Simon og jeg var sammen før han dro fra Roma for å møte deg?”

            Jenny nikket. ”Han har fortalt meg det.” Hun betrakter Mariella med synkende hjerte. Hvem kunne kjempe mot en slik rivalinne? Skjønnheten og utstrålingen hennes var så sterk at det var som om alt annet i rommet bleknet og ble uvesentlig.

            ”Sa han virkelig det? Jeg trodde han ville være mer diskret. Vel, den gangen trodde jeg at en fattig kunstmaler ikke var noe for meg i lengden. Jeg avsluttet forholdet.”

            Jenny nikket.

            ”Jeg ser annerledes på det nå.”

            ”Tør jeg spørre hvorfor?”

            ”Han har, la oss si, spesielle kvaliteter. Han kommer dessuten til å bli både rik og berømt. Jeg kan hjelpe ham med det, slik at det går fortere enn hva det ellers ville ha gjort.”

            ”Jeg tror ikke Simon trenger din hjelp.”

            ”Det gjør han, tro du meg. Hva vet du om Italias kunstverden? Om oss italienere?”

            ”Ikke så mye, men …” Jenny holdt inne, tung om hjertet. Samtalen var både vond og uvirkelig. Hva ventet Mariella seg?

            ”Jeg kan hjelpe ham, og jeg kan ødelegge for deg.”

            ”Ødelegge? Hva mener du?”

            ”Jeg vet at signor Lettieri har tatt deg under sine vinger, men jeg har mine forbindelser.”

            Jenny kjente sinnet flamme. For et motbydelig menneske! Hvordan kunne Simon like en som henne? Han var nok blendet av utseendet, men hvor lenge kunne det vare? Ville han ikke før eller senere gjennomskue Mariella Stevens?

            ”Du ble taus?”

            ”Jeg tenker på hva Simon vil mene om truslene dine.”

            Mariella smilte ubekymret. ”Han tilgir meg nok. I krig og kjærlighet er alt tillatt.”

            ”Jeg forstår at du mener det,” sa Jenny langsomt. ”Hva er det du vil oppnå med dette besøket, bortsett fra å la meg vite at du ønsker å få Simon tilbake?”

            ”Jeg vil be deg om å flytte ut av leiligheten hans og la oss være i fred.”

            Jenny visste ikke om hun skulle le eller gråte. Denne kvinnen var ikke sann!

            ”Jeg vil selvfølgelig gi deg en sjenerøs pengesum, slik at du kan etablere deg et annet sted.”

            ”Spar pengene dine. Eller rettere sagt, din fars penger. Jeg verken trenger dem eller ønsker dem.”

            ”Som du vil.”

            ”Hva om jeg ikke etterkommer ditt ønske?”

            ”Da blir situasjonen ubehagelig. Det blir åpen kamp. Du kommer til å angre.” Mariella strakte seg igjen, fant frem en pudderdåse og kastet et blikk i speilet. Så reiste hun seg. ”Du får tenke deg om, Jenny. Jeg får Simon uansett.” Hun smilte tilfreds. ”Det kommer ikke til å by på noe problem. Du har vel forstått at vi har gjenopptatt forholdet? Forstår du hva jeg sier? Han har allerede vært utro mot deg.”

            Grevinnens datterdatter kostet ut av værelset. Ytterdøren slo i med et iltert smell, og en tung duft av parfyme hang igjen i stuen.

Til toppen

Andre utgaver

Nytt liv
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Merete Lien:

Bøker i serien