På frierføtter (Heftet)

Serie: Flammedans 55

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 55
ISBN/EAN: 9788202415600
Kategori: Romanserier
Omtale På frierføtter

Anna og familien har reist til Trondhjem. Hun har nettopp kommet til leirplassen etter å ha besøkt Elisa, og Atle setter seg sammen med henne. Begge følger Holger med øynene, men brått begynner Atle å snakke. Han har noe viktig på hjertet.
 
– Du har nok forstått at jeg føler noe spesielt for deg, sa Atle. – Hva du tenker om meg?
– Du er en god mann. Du ligner sånn på Nikolai at jeg iblant tror at du er ham, sa Anna lavt.
– Hva føler du da?
– Jeg kjenner savnet, men også gleden. Jeg kan aldri glemme Nikolai, men når du er i nærheten er han på en måte nærmere.
– Tror du at du noen gang kan komme til å like meg som noe annet enn en venn? spurte han forsiktig.
Anna visste ikke hva hun skulle svare.

UTDRAG FRA BOKEN:
Det var godt å kjenne at Vebjørn hadde vokst, men samtidig var det tungt å bære ham den siste kneiken. Helena ble stående og trekke pusten et lite øyeblikk før hun banket på. Enkefru Strupmoen pleide å være rask til å åpne, men nå lot hun vente på seg. Nok en gang slo Helena knyttneven mot dørbladet. Denne gangen ble hun også stående og vente.
                Helena ble urolig og kikket nedover gaten. Kunne enkefruen ha gått ut? Kan hende trengte hun noe i landhandelen? Den gamle kvinnen visste ikke at de skulle komme, så det var urimelig å vente at hun alltid skulle være hjemme.
                Uten å bry seg om hva folk omkring henne måtte mene, gikk hun bort til det nærmeste vinduet og kikket inn. Kjøkkenet var tomt. Tomt var det også i det hun kunne øyne av stuen. Oppdagelsen burde ha gjort henne lettere til sinns, men i stedet ble hun mer engstelig, der hun gikk fra vindu til vindu.
                Det var da Helena kikket inn av stuevinduet at hun fikk øye på den gamle kvinnen. Hun lå på sofaen med lukkede øyne og hendene foldet på brystet. Sov hun så hardt at hun ikke hadde hørt bankingen? Det virket merket merkelig og usannsynlig.
                Forsiktig banket Helena på vinduet. Enkefruen rørte seg ikke nå heller. Frykten jog gjennom Helena da hun klatret ned fra hagekrakken hun hadde stått på. Noe var galt. Fryktelig galt.
                Hun gikk så fort hun klarte til forsiden av huset. I håp om å finne en nøkkel lette hun gjennom en potte og kikket i et par støvler som sto på trappen. Uten å finne noe.
                Nå begynte angsten for alvor å gripe fatt i henne. Hun stanset en mann på gaten. – De må hjelpe meg! Jeg tror enkefruen er syk, og døren er låst.
                Mannen så rådvill på henne. – Hva vil De at jeg skal gjøre?
                – Jeg må inn på en eller annen måte, ellers kan det gå riktig galt.
                Den fremmede rynket pannen, og et øyeblikk trodde Helena at han skulle nekte, men så gikk han bort og hentet sopelimen. Like etter dunket han skaftet mot vinduet til glasset knuste. Deretter stakk han hånden inn og løsnet haspen. – Slik, sa han.
                – Nøkkelen står i på innsiden av døren. Kan De klatre inn og låse opp, slik at jeg kan komme inn? spurte Helena.
                Han ristet på hodet. – Jeg har ødelagt annen manns eiendom. Hvilken garanti har De for at hun er syk? Og hvilken garanti har jeg for at jeg ikke blir tatt av politiet? Det siste sa han med et urolig blikk.
– Jeg så henne fra vinduet. Vi er nødt til å hjelpe mennesker i nød.
Mannen så mistroisk på henne. – Jeg har gjort mitt, sa han og forlot henne.

                Helena så seg om etter en annen som kunne hjelpe, men gaten var plutselig tom. Hun hentet krakken bak huset og klatret opp på den mens hun holdt vinduet oppe. Et øyeblikk hadde hun glemt Vebjørn, som fremdeles sov på ryggen hennes.
                Nå klatret hun ned fra krakken. Så la hun sønnen varsomt ned på bakken før hun klatret inn. Det var strevsomt å komme seg ned på gulvet, og da hun endelig klarte det, knaste det i glasskår under støvelsålene hennes. Et øyeblikk etter hadde hun åpnet utgangsdøren og hentet gutten. Hun bar barnet med seg inn i stuen, hvor enkefruen lå i samme stilling.

Til toppen

Andre utgaver

På frierføtter
Bokmål Ebok 2017

Flere bøker av Jane Mysen:

Bøker i serien