Helvetesilden (Ebok)

Forfatter:

Ingen angrerett. Umiddelbart tilgjengelig i Tanum e-bok leseapp eller på Min side. Kan sendes til Kindle.

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Ebok
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 246
Kopibeskyttelse: Vannmerket
Filformat: EPUB
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202440480
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Helvetesilden
Femte juli 2005, varmt.
Kvinner og barn glødet, mennene visste bedre og holdt seg i skyggen, med bremmen ned foran øynene. På jordene oppe ved Skarven, nede i et lite dalsøkk med en klynge av sorte graner, sto en gammel campingvogn fra Fendt med rust omkring vinduene. I et vindu en fillete gardin, noen insekter hadde latt seg fange og lå døde i nettet av nylon mellom tette, fine tråder og hvite blonder. Rett innenfor døra lå barnet, en unge på fire-fem år. På en smal sofa under vinduet, en voksen kvinne. I munnviken hadde hun en stor flenge, der blodet hadde silt nedover haken. Overbetjenten sto i døra, hjertet hamret.
Vogna var i dårlig forfatning, kunne de virkelig ha bodd her disse to, moren og barnet, nei, han trodde ikke det. Kanskje var de bare sammen for å leke en lek. På tur over jordene i det vakre været, og der sto det vesle, rustne huset. I natt skal vi sove ute i en vogn!
Vestover lå Geirastadir, østover lå Haugane, men altså her, i den svarte treklyngen, moren og barnet. Sejer gikk inn. Adrenalinet gjorde ham tørr i munnen. Han skrittet over barnekroppen, passet på og ikke trå i blodet, fikk øye på en kniv som lå på gulvet foran benken. En kniv med treskaft og nagler, og et langt, smalt blad, en slik man brukte til å filetere med, kjøtt eller fisk. På det blanke bladet, render av blod, det hadde rent i strie strømmer og det luktet rått. På benken, en håndveske med en lommebok, den var rød med mange rom. En ryggsekk og en halvspist pizza, litt klær i en hylle. I lommeboka, tusen kroner i kontanter.

Handlingen i romanen følger to alenemødre, Mass og Bonnie, og sønnene deres fra desember til juli i 2005. Femtiårige Mass lever alene med sønnen Eddie som er i begynnelsen av tjueårene. Eddie er svært overvektig, og han er trygdet uten noen spesiell diagnose. Dagene går med til kryssord, kanelgifler og vafler og søking på nettet. «Tore på sporet» er yndlingsprogrammet hans, og snart vokser ønsket om å finne ut hvor farens grav er; den faren han aldri kjente.
Bonnie arbeider som hjelpepleier hos hjemmeværende eldre. Hun er svært samvittighetsfull, og fordi hun også er spesielt eiegod, ender hun som regel opp med de vanskeligste beboerne. Hun er alenemor for lille Simon som går i barnehagen, og i hverdagene slites hun mellom omsorgen for lille, forsiktige Simon og jobben. Økonomien er anstrengt, men en dag kommer det et brev som kan synes som en løsning for Bonnie og Simon.
Konrad Sejer og hans kolleger har få spor å gå etter. Hvem kan hatt motiv til å drepe den unge moren og hennes lille sønn?

Til toppen

Vinner av Rivertonprisen 2014

Andre utgaver

Helvetesilden
Bokmål Innbundet 2014
Helvetesilden
Bokmål Lydbok-CD 2014
Helvetesilden
Bokmål Lydbok MP3-CD 2014
Helvetesilden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2014
Anmeldelser av Helvetesilden
"Og som Ibsen skriver Fossum et nydelig språk – presist, bildeskapende, ikke ett overflødig ord (...) Igjen er det en fornøyelse å møte parhestene Sejer og Skarre.(...)Her får de satt alle sine gode egenskaper på prøve, og igjen består de prøven med glans. Det gjør også Karin Fossum."
Rune Larsstuvold, Drammens Tidende

"Hun skriver kvalitetskrim av ypperste, internasjonal klasse. Nå slår hun til med en roman som etter min mening må være en av hennes aller beste. Den bærer tittelen Helvetetsilden. Så skakende, medrivende og smertefull at man gir seg ende over.(...) Hadde det vært flere øyne enn seks på terningen, hadde denne romanen fått dem."
Finn Stenstad, Tønsberg blad

"Intrikat og overraskende"
Helge Ottesen, Varden

"Karin Fossum er den litterært sterkeste av de norske krimforfatterne (...) Komposisjonen er god, og flere av karakterene i «Helvetesilden» vil leve i lenge etter endt lesning."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

"Karin Fossum er en mester i å beskrive folks strevsomme liv. Vi klarer å forstå hvordan et uhyrlig dobbeltdrap kan finne sted, og Fossum skriver med et godt og kjærlig blikk for detaljer og relasjoner.
Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad

"Det er en fryd å få være med på sammensyingen av de tre parallelle historiene. Der er forfatteren i sitt ess. Og måten hun forklarer forbrytelsen på og hva som ligger gjemt i galskapens skygge, avslører en empatisk logikk som mange i vårt samfunn har veldig mye å lære av. Karin Fossum er i sannhet noe for seg selv."
Per-Magne Midjo, Trønder-Avisa

"Med vårens roman Helvetesilden har Karin Fossum skrevet en av sine beste krimfortellinger.(...) Nettopp dette blikket på hverdagen, på levende menneskers strev med å få livet til å henge sammen, er Fossum en mester til å hente fram i sin skrivekunst. Hun gjør det i en dempet tone, med en aldri sviktende omtanke for sine karakterer.(...) I Helvetesilden nærmer fortellingen seg et punkt som kan kalles hjerteskjærende mer enn uutholdelig spennende. Karin Fossum viser med sin siste roman at hun står i en særklasse som krimforfatter."
Turid Larsen, Dagsavisen

"Karin Fossum er i flytsonen. (...) hun leverer fra seg det som må være en av hennes mest inntrengende og bevegende romaner. En forfatter på høyden av sin skaperkraft."
Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

"Karin Fossum leverer igjen et imponerende stykke arbeid – intet mindre.."
Liv Lysaker, LO-Media

Til toppen

Utdrag
Hunden Frank la seg under bordet, der hadde han en gammel dyne, og før han la seg ned tråkket han rundt og lagde et rede. Sejer gikk til vinduet. Fra kontoret hadde han utsikt over elva, som nå, i juli, var sterkt traffikert av små og store båter, og en og annen ivrig sjel i kajakk. Han så en svanefamilie og en gammel mann med brødskalker, og noen unger som badet i den strie, iskalde strømmen.
   Sejer gikk i sitt fem og femtiende år, var lang og mager og grå med skarpe trekk. Fortsatt var det slik at kvinnene snudde seg og så etter ham når han gikk gjennom byen. Han visste at han måtte gi seg om noen få år, at andre sto klare til å ta over. Tanken på å bli pensjonist irriterte ham grenseløst. Hva skulle han da ta seg til? Sitte på balkongen med en romslig whisky, spille Monica Zetterlund og gå tur med Frank? Han gikk over gulvet og satte seg ved skrivebordet, åpnet den øverste skuffen og tok ut en bunke med fotografier av de to døde, mora og barnet. Han visste at bildene ville forfølge ham, de ville stadig vende tilbake i tankene når han ble gammel. Først, litt på avstand, den gamle campingvogna. Den var hvit med en mørk stripe under vinduet, og på baksiden sto ordet Fendt med bokstaver av sølv. Et par av polakkene som arbeidet på den tilhørende gården, hadde pleid å bo der før den ble for dårlig, etterhvert flyttet de inn på staburet som hadde plass til fire. De kom i mai og reiste hjem i november. Sejer hadde aldri eid noen campingvogn. Han hadde en hytte på Sandøya, og der tilbrakte han noen uker om sommeren, likevel hadde han alltid sett på campingvognene som noe godt. Et lite hus på hjul, og menneskene inni som snegler, lykkelige på vei til havet og til sol og sommer. Slik ville det ikke bli fra nå av. For alltid etter dette, når han ble liggende etter en vogn på veien, ville han tenke på kvinnen og barnet. Et eller annet sted satt drapsmannen og lyttet etter sine forfølgere. Kanskje sto han ofte ved vinduet og stirret ut.

Til toppen