17. roman (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 153
Forlag: Forlaget Oktober
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788249506552
Kategori: Romaner
Omtale: 17. roman
Velsignet frekk og utfordrende

- Så sympatisk, sa en sentraleuropeisk forfatter jeg kjenner, da han hørte ryktene om at Dag Solstads roman «manglet handling». Det gledet ham at det også oppe i høye nord finnes forfattere som hever seg over det evige kravet om handling og atter handling.

Av Tone Myklebost

Men når Dag Solstad i et intervju med en journalist nylig uttaler at han ikke kan se at hans nye bok 17. roman har noen handling, er det å trekke det vel langt. Handling er det så absolutt, men den tar bare helt andre retninger enn i en gjennomsnittlig norsk roman. Hos Solstad ender handlingen ofte på de underligste steder. Det vil si at spenningen øker og man venter på en dramatisk vending på en ganske statisk situasjon, som så ikke nødvendigvis kommer. Det ender på en helt annen måte enn leseren forventer.

Denne gangen har Solstad tatt opp igjen tråden fra romanen Ellevte roman, bok atten fra 1992. Her er det ikke snakk om bare fotnoter til en uutgravd roman slik som i boken Armand V., nei, her graver han virkelig frem igjen en av sine tidligere hovedpersoner; kemner Bjørn Hansen fra Kongsberg. Denne ulykksalige person som i forrige roman gjorde et forsikringsstunt, en real forsikringssvindel, ved å sette seg frivillig i rullestol, og etterlate leseren med spørsmålet: Hvorfor i all verden gjorde han det? Skjønt, Bjørn Hansen ulykksalig? Ifølge ham selv hadde han bare hatt et ønske om å fullføre sitt store livsprosjekt.

«Den forhenværende kemneren på Kongsberg, Bjørn Hansen, er for lengst sluppet ut av fengslet hvor han sonet en dom på 3 ½ år for bl.a. forsikringssvindel, det er nesten femten år siden …» Slik begynner Dag Solstads nye roman. Bjørn Hansen står på Sentralstasjonen i Oslo med en ny, elegant koffert og venter på toget til Bø i Telemark der han skal besøke sønnen Peter, hans kone Thea og sønnesønnen Wiggo. Sønnen har han ikke sett på atten år, kona hans og barnebarnet har han aldri sett.

I skyggen
Bjørn Hansen har sonet en dom for dokumentfalsk, trygdemisbruk og forsikringssvindel. Han ble tatt på fersken da han kom gående ut fra badeværelset, på sine to bein, som egentlig burde sittet godt plassert i en rullestol. Siden har han sittet i en «stålkube», som han kaller cellen i fengselet. Natt etter natt har han ligget og vridd seg og ikke tenkt på annet enn at han ikke kan utstå å bli avslørt. For ham ødela avsløringen alt.

Og han er svært bekymret for sin sjels frelse. «Det at han ikke lenger visste hvem han var, og at han ikke lenger kunne stole et sekund på at han mente det han mente, tenkte hva han tenkte, følte det han følte.»

Bjørn Hansen isolerer seg fullstendig i fengslet. Kutter kontakten med familie og venner. Nekter å ta imot besøk, hverken leser eller svarer på brev. Til og med brevet fra sønnen blir liggende ulest i årevis.

Ute av fengslet lever han et liv i skyggenes dal. Han er så å si gått under jorden og er rådgiver – eller håndlanger for lyssky individer. Han får «nye venner», slår seg til på østkanten med bopel i gamlebyen, blir innehaver av agenturet Østens perle. Dagene går, årene går og Bjørn Hansen blir eldre.

Reisen til Bø
Så står altså den skjellsettende reisen for døren. Bjørn Hansen skal endelig treffe det han har av familie. Han skal bli kjent med optikkens verden, oppleve barn som heves opp mot det guddommelige og ende i en Timebuss. Og grublingen, den fortsetter. Såpass må man kunne røpe.

At Bjørn Hansen i Ellevte roman, bok atten stadig hengir seg til den danske filosofen Søren Kierkegaards Begrepet Angst mens han i 17. roman knapt kan rive seg løs fra Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden er en morsom detalj som det blir opp til leseren å analysere. «Kierkegaard er ingen lett forfatter å forholde seg til, han krever den strengeste konsentrasjon for at man skal ha en sjanse for å trenge inn i dette snart 200 år gamle tankegodset,» mener Bjørn Hansen.

Solstad har en forkjærlighet for å legge handlingen til en norsk småby. Tidligere i forfatterskapet har han vært innom både Larvik, Kongsvinger og Lillehammer. Denne gangen har han valgt Bø.

Samtidig fremstår Solstad som en unorsk forfatter, i den forstand at han er velsignet frekk og utfordrende i sin lavmælte form. Han er ikke der for å tekkes leseren. Solstad skriver nøyaktig det han selv vil, nøyaktig det han må skrive.

Til toppen

Andre utgaver

17. roman
Bokmål Heftet 2010
17. roman
Bokmål Heftet 2010
17. roman
Bokmål Ebok 2011

Flere bøker av Dag Solstad:

De som kjøpte denne boken, kjøpte også: