Antatt død (Heftet)

Serie: Fossefall 47

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Fossefall
Serienummer: 47
ISBN/EAN: 9788202379506
Kategori: Romanserier
Omtale: Antatt død
Anjalan har tvunget Amalie om bord på et skip som seiler mot England. Hun frykter at hun aldri vil få se Ola og barna igjen. Da en epidemi bryter ut på båten og flere av passasjerene rundt henne dør, innser Amalie at det bare er et tidsspørsmål før hun selv blir smittet …

Ola lukket øynene. Hele tiden så han Amalie for seg. Så kom den gjennomtrengende redselen tilbake, og det stakk som kniver i brystet hans. Var hans kjære fremdeles i live?
Usikkerheten var så vond at han trodde han skulle miste forstanden. Hele tiden var hun i tankene og drømmene hans.


UTDRAG FRA BOKEN:
Skipet hadde blitt et fengsel som hun ønsket å komme bort fra. Hilda følte det samme, men hun var mer tålmodig enn Amalie. Hilda tenkte som så at det var en mening med alt. Ja, det trodde også Amalie, men ventetiden falt så fryktelig lang.
Herr Arnesen var også blitt frisk, og det gledet henne. Det var flere folk som våget seg ut for å promenere på dekk nå. Det var blitt mer liv på skipet, men likevel ble hun snart gal av lengsel etter å gå i land og få fast grunn under føttene. Den evige gyngingen fra skipet gikk henne på nervene. Hun savnet landjorda. Åkrene der hjemme. Skogen. Å, som hun lengtet etter skogen! Duften av mose og fuktig jord.
Amalie så seg rundt i værelset og var sikker på at hun kjente til hvert støvkorn der inne. Det var på tide å gå ut og lufte seg litt. Her orket hun ikke oppholde seg lenger. Om et par timer var det hennes tur igjen til å ta seg av de syke. Da var det Hilda og to andre jenter som skulle få hvile.
Hun gikk opp på dekk og satte seg på den samme krakken hun hadde sittet på flerfoldige ganger. Kikket på havet og noen måker som svevde over skipet. Hun var lei av å spise fisk, og hun var sikker på at det ville ta lang tid før hun orket tanken på det igjen.
Matrosene så til at de fikk fersk fisk hver dag, men det var ikke nok til alle. De fleste passasjerene om bord fikk nok saltet fisk, antok hun. Hun burde være takknemlig fordi hun var frisk og kunne spise seg mett hver dag, men hun lengtet så fælt hjem at hun var gråten nær.
Ola, hva holdt han på med nå? Var han fortvilet, trodde han at hun var død? Hun hadde forsøkt å få matrosene til å sende et telegram, men de hadde heller ikke mulighet til å komme i land.
Amalie strøk hånden over magen, og som så ofte før, følte hun at hun ventet en jente. I det siste hadde hun kjent små rørelser der inne. Snart ville sparkene bli kraftigere.

Til toppen

Andre utgaver

Antatt død
Bokmål Ebok 2012

Flere bøker av Jorunn Johansen: