Brytningstid (Heftet)

Serie: Flammedans 51

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 51
ISBN/EAN: 9788202396435
Kategori: Romanserier
Omtale: Brytningstid
Tiden for avreise nærmer seg, og Anna bekymrer seg for Nora og Elias som skal være igjen på Tønset. Hun har søkt etter hjelp til gårdsarbeidet og en husholderske, men foreløpig har hun bare Turids råd å holde seg til. Men kan sigøynerkvinnen Levine ta seg av ungene mens hun er borte?
Kaja bekymrer seg også, men det er for Alfred. En kveld dukker hun opp, mens Anna sitter i stuen med hekletøyet.

UTDRAG FRA BOKEN:
– Hva tror du dette betyr?
Bjarne kikket bort på Gustav og trakk på skuldrene. Det var Hedvig som hadde ment at de skulle hente ham. Nå sto de alle tre og stirret på dukken, som fremdeles hang oppunder taket.
– Jeg har aldri sett noe lignende. Gustav hentet en stige og lente den mot veggen før han klatret opp og løsnet tauet. – Det er uhyggelig, fortsatte han. – Det er som om en eller annen prøver å fortelle oss noe, eller gi oss en advarsel.
Bjarne grøsset, og følte seg dum. Det var tross alt bare en dukke, og det var ikke sikkert at den var hengt opp på grunn av ham.
– Jeg skvatt så fryktelig. Hedvig skalv i stemmen.
– Den forestiller en mann. Gustav løsnet tauet, som var hektet til en krok i taket, og slapp dukken på gulvet.
– Bør vi hente lensmannen? Hedvig hadde fremdeles den svake bevringen i røsten.
– Det kan da ikke være nødvendig. Gustav hadde gått ned fra stigen. Nå satte han den på plass og kom bort til dem. – Kan hende er det noen av granneungene som prøver å skremme oss. Det har hatt mye fore de siste månedene.
Hedvig virket lettet med ett. – Ja, kanskje det er guttestreker.
– I så fall synes jeg at det er galskap, sa Bjarne alvorlig. – Selv ikke en dukke bør henge etter halsen.
Gustav lo lavt og kastet dukken ned i en trekasse ved siden av døren til grisefjøset. – Hvis dette er guttestreker, er det ikke noe å bry seg om.
Bjarne snudde seg idet en eller annen kom inn. Han forventet å se en av drengene på gården, men så var det en helt annen. Roald!
Roald så like overrasket ut som ham og Hedvig. – Jeg regnet ikke med å se dere her, utbrøt han.
Det var noe med måten han sa det på, som fikk Bjarne til å tenke at han visste at de var der.
– Når kom du hit? spurte Hedvig.
– Jeg har ikke tid til å snakke med dere, jeg må ta meg av grisene, sa han og unnvek spørsmålet.
Bjarne ble fylt av en sterk uro. Mange spørsmål hadde dukket opp. Anna hadde ikke sagt noe om at Roald skulle slutte, og hvordan kunne det ha seg at han dukket opp akkurat der?
– Roald?
Roald hadde lagt hånden på dørhåndtaket og var på vei til å åpne døren. Nå snudde han seg mot Gustav. – Ja?
– Aner du hvem som kan ha hengt opp dukken?
Roald så uforstående på ham. – Hva mener du?
– Du har ikke sett noen som ikke hører til her?
Roald ble smal i øynene. – Du mener ikke at jeg har noe med det å gjøre?
– Nei. Selvfølgelig ikke. Jeg tror noen guttevalper driver gjøn med oss.
Bjarne så fra Roald til Gustav. Det dirret en slags spenning mellom dem, som han ikke klarte å fange.
Roald fnøs og forsvant inn i grisefjøset.
– Jeg får komme meg inn til mor. Hun ble urolig da hun hørte om dukken. Gustav gikk mot utgangsdøren.
Hedvig var minst like forundret som ham, så Bjarne.
Da de sto igjen alene, snudde hun seg mot ham. – Er det noe jeg innbiller meg, men hva er det med Gustav og Roald? Er de uvenner?
– Jeg merket det samme.
– Jeg liker ikke at Roald har kommet hit. Hun hvisket nå.
– Hvorfor ikke?
– Jeg lurer på hvordan han fant oss.
– Er ikke svaret opplagt?
Hun så spørrende på ham.
– Han var gretten for at du hadde valgt meg som reisefelle fremfor ham, sa Bjarne.
Hun nikket og stirret mot døra til grisefjøset. – Tror du at han kan ha fulgt etter oss?
– Det er mange slags tanker som rir meg nå, men jeg tror at han liker deg bedre enn han har gitt uttrykk for, og at det er svartsjuke som rir ham, fortsatte Bjarne lavt.

Til toppen

Flere bøker av Jane Mysen: