Forbannelsen (Heftet)

Serie: Nattmannens datter 6

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattmannens datter
Serienummer: 6
ISBN/EAN: 9788202395438
Kategori: Romanserier
Omtale: Forbannelsen
Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Smerten fra rosens torner jaget gjennom Lucie. Den gamle kvinnen begynte med ett å messe med tonløs stemme mens hun stirret på Lucie med de isblå øynene sine. «I Satans navn jeg forbanner deg, for det var du som skulle ha vært i Hansines sted. Det var du som skulle ha dødd, ikke min datterdatter. Alle som står deg nær, alle som er deg kjær, vil rammes av ulykke. Du selv vil møte ensomhet, svik og tap i resten av din levetid.»

UTDRAG FRA BOKEN:

Et lite skrik unnslapp henne, og hun blunket flere ganger for å se hvem det var.

“Far!” utbrøt hun med et hamrende hjerte. Hun tok uvilkårlig et steg bakover, men han holdt henne fast.

“Hysj. Du må være forsiktig med hva du sier,” sa han lavt og trakk henne inntil veggen. “Tenk på meg som nattmannen, da er det mindre fare for at det blir avslørt hvem du egentlig er.”

Lucie svelget. Hun kjente ikke noen utrygghet, nesten tvert imot. Men avskyen hadde blitt sådd i henne, og for hver dag ble den lille spiren større og mer livskraftig.

“Hva vil du nå?” Tonen var litt skarpere enn hun hadde ment.

Han så på sjalet hun hadde under armen. “Er det mat til fangene?”

“Ja,” sa hun og svelget. Hun håpet at han kunne overta det, men skjønte at selv fangene ikke ville ta imot nattmannens mat. “Vet du hvor de sitter?”

“Jeg tror de er i den borterste cellen. Jeg hørte barnegråt derfra tidligere.”

“Å,” utbrøt Lucie og så mot den lille åpningen lenger borte. Stakkars Lille-Anna og de andre. Hun håpet bare at ikke noen av de andre fangene forulempet eller plaget dem. “Sitter de samlet?”

Faren ristet på hodet og trakk på skuldrene.

“Det vet jeg ikke, men trolig gjør de det. Kvinner og menn sitter sammen i cellene. Jeg må gå før noen ser oss. Du må gjøre det.” Nattmannen stakk en hånd ned i beltetasken og dro opp en lignende pose som den han hadde rakt til Karen Malene tidligere på dagen.

“Jeg er allerede ute uten tillatelse,” begynte hun, men tidde brått. Hun visste at hun ville gjøre det han ba om hvis det kunne hjelpe barna. “Hva vil du jeg skal gjøre?”

Hjertet dunket fortsatt fort, og hun kikket stjålent rundt seg. En hest med kjerre skramlet forbi, men kusken så ikke mot Rådstuen.

“Ta disse pengene. Det er kuranter for to dalere her, og det dekker boten for barnas tyveri. Gå til Rådstuen i morgen og si at du vil løse ut barnas bot.”

“Men hvorfor betaler du boten deres?”

Faren lukket øynene et øyeblikk og ristet på hodet. “Ikke tenk på det. Bare gjør det i morgen. Da slipper de hudstrykningen.”

“Jeg vet ikke hva jeg skal si …” begynte Lucie og så ned. Skammen fylte henne. Hun hadde tross alt sagt mange vonde ord til ham.

“Du trenger ikke å si noe. Bare ta pengene og kom hit i morgen.”

Hun nikket. “Om forladelse. For alt.” Det føltes riktig å si det, selv om hun fremdeles var usikker på hva hun tenkte om ham.

Lettelsen som gled over farens ansikt, fikk Lucies øyne til å bli fylt med tårer.

“Vi gjør alle det vi må, jenta mi. Du vil alltid være min datter, og jeg forstår at det er vanskelig for deg. Og det er best slik, tross alt. Nå, gå og gi maten til barna, og kom deg tilbake før de på Manufakturhuset oppdager at du er borte.”

Hun nikket fort og blunket bort tårene. Hjertet føltes som om det satt i halsen, og gjorde det vanskelig å svelge. Nattmannen slo opp hetten på kappen og gikk med bøyd hode rundt hjørnet av bygningen.

Til toppen

Andre utgaver

Forbannelsen
Bokmål Ebok 2012

Flere bøker av May Lis Ruus: