Frostnetter (Heftet)

Serie: Arvesynd 16

Legg i ønskeliste

Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Arvesynd
Serienummer: 16
ISBN/EAN: 9788202396138
Kategori: Romanserier
Omtale: Frostnetter
Oja er knust. Herborg har forlatt Stornes, fortvilet over at Ruth Lina venter Ojas barn. Mali lider med sønnen, men kan ikke gjøre noe. Enda verre er det med Ruth. Hun tør opp hver gang Samuel er på misjonsferd, men så snart han er tilbake, blir hun et grått gjenferd, lukket og engstelig. Men hun håper at Samuel vil forandre seg, nå som barnet snart skal komme ...

Ruth hadde syndet; hun hadde gitt etter for lidenskapen før hun var ektevidd. Og ingen syndet uten å bli straffet. Det sto i Bibelen. Men hvis Samuel forsøkte å ta fra henne barnet ...
– Det gjer meg vondt når du seier at du har hatt andre, hvisket Ruth hest. – E trudd at det var meg du villa …
Samuel lo kaldt. Langsomt dro han ned bukseselene og begynte å kneppe opp buksene.
– Deg også, sa han rolig. – Du får duge når det ikke finnes noen andre.


UTDRAG FRA BOKEN:
Mali rykket til da Sigrid rørte ved armen hennes. – Du var langt bort no, sa hun og klappet hånden til Mali.
            – Ja, e tenkt på Sivert, medga Mali. – Han kjem ikkje. Ikkje føre til barndåpen til ungen til Ruth. Du veit, han er så oppteken …

            – Ja, og det her kom jo brått på, sa Sigrid.

            – E hadd håpa han hadde komme lell, hvisket Mali med tykk stemme. – Han … han ser alt så klart, Sivert. Han ordner opp. E hadd håpa …

– Du tenkjer vel på Ruth og, da?

– Ja, e gjer jo det, sa Mali og satte to mørke, fortvilte øyne i Sigrid. – Ho er no i ferd med å kom bort for oss, ho Ruth. Grå, stille og uløkkeleg.

E forstår ikkje ka det er som skjer, Sigrid. Ho vil ikkje sei eit ord. Berre smyg unna med redde auer. E er redd for ho, la Mali til. – Kan du forstå det?

– Ja, det kan e da, sa Sigrid lavt. – Ho unngår meg også, dei få gongan vi har møttes. Men e ser jo at ho er annsleis. Redd, som du seier. Men kofor skull ho vara det?

– E veit ikkje, sukket Mali. – E veit berre at Samuel Langmo ikkje er nokon god mann. E er redd at han … at han plager ho Ruth på noko vis. Hun rettet brått ryggen og det gnistret i øynene hennes.

– Han skull ha vore kasta ut frå garden, sa hun iltert. – Ho Dorbet har aldeles rett i det. Ho seier han er ein hyklar og ein snik som gjer Ruth vondt. At Håvard og e … at vi svik ho Ruth. Kan hende gjer vi akkurat det.

– Korleis …

– Vi skull tatt ei avgjerd for ho. Sagt at han berre fekk dra. Vi ser jo at ho lir, Sigrid. Men det er ikkje lett å legg seg i andres ekteskap. Ikkje om det gjeld dotter si hell.

– Det endrer seg kan hende når ungen kjem, sa Sigrid beroligende. – Det gjer da ofte det, veit du.

Ja, det var det Mali gikk og håpet på også. Men hun var ikke så sikker lenger.

 

Dorbet satt på stabburstrappen i ettermiddagssolen da Ruth kom for å hente mel i en bolle.

– Komma og sett deg ei stund du også, sa Dorbet og klappet på plassen ved siden av seg. – Det er da vel ikkje nokon hast no. Emissæren dro jo i går.

Ruth strøk hånden fort over den stramt oppsatte fletten og så seg fort rundt. Som om hun ikke var helt sikker på at Samuel virkelig hadde reist.

– Komma no, Ruth, ba Dorbet igjen. – E får alder preka med deg.

Nølende kom Ruth bort til stabburstrappa og satte seg stivt og tungt ned ved siden av henne.

– No har han vokse, ungen, smilte Dorbet og la en hånd på magen til Ruth. – Det nærmer seg no.

Det gled et flyktig smil over det grå ansiktet til Ruth. Et kort øyeblikk lyste det opp i de matte øynene.

– E gler meg aldeles voldsomt til å verta tante, pratet Dorbet videre. – Og du må no gled deg meir enn e fatter. Tenkje på å få sitt eige lille born, Ruth!

Ruth nikket sakte. Ettermiddagssolen ga litt farge til det bleke ansiktet. Dorbet tok borti det stramt flettede håret hennes.

– Det er no greit nok at du fletter håret, sa hun og fingret med fletten hennes. – Men du har det da så stramt at håret mest vert dratt av hauet på deg. Ka skal det vara godt for?

– Han Samuel seier at …

– Å Gud, kor lei e er av å hør ka han Samuel seier og meiner, freste Dorbet opp. – Har du inga meining lenger du, da? Du som bruka legg deg i det meste før i tida. Ka har skjedd med deg, Ruth?

Til toppen