Lengselens vind (Heftet)

Serie: Livet i Bergfoss 15

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Livet i Bergfoss
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202373184
Kategori: Romanserier
Omtale: Lengselens vind
Lengselens vind blåser over Bergfoss og de østerrikske alper. Lykken smiler til noen, mens andre er lykkelig uvitende om hva skjebnen vil bringe. Grete anklager seg selv for ulykken i Kongsfjell, som også kostet henne kjærligheten. Hvorfor gjør kjærlighet blind? Hvorfor ser hun ikke at den rette har vært der hele tiden, rett foran øynene hennes? Det kommer brått på Lise at Janne er blitt far. Lille Nita har erobret hans hjerte, der det før bare var plass til henne.

Lise stirret uforstående på Janne. Hva i all verden var det han mente? Hva var det han sto her og sa? Tusen spørsmål raste gjennom hodet hennes, uten at hun klarte å ta fatt i et eneste ett. Hun hadde vært forberedt på det verste, men dette hadde hun aldri forestilt seg.

UTDRAG FRA BOKEN:
Anette satt på sengekanten inne på Vildes rom og betraktet datteren som var i full gang med å pakke. Klær og ting lå spredd utover hele gulvet, det var visst ingen ende på alt Vilde hadde planer om å ta med seg til Østerrike. Men så skulle hun jo også være der et helt år, tenkte Anette vemodig. Det føltes rart at Vilde ikke skulle bo sammen med henne lenger.
De siste dagene hadde hun tenkt mye på at Vilde hadde tatt steget fra barndommen til den voksne verdenen denne sommeren. Uff, nei, nå var hun vel kanskje for sentimental. Anette ristet litt på hodet av seg selv. Hun hadde lenge vært innstilt på at Vilde skulle være utenlands i ett år.
Det hadde riktignok vært i Frankrike, og sant å si var hun svært glad for at Vilde ikke skulle reise alene til Provence. Hun syntes bedre om at datteren skulle bo hos Maria Lanner i Kitzbühel. Det føltes likevel uvant at hun ikke lenger skulle se Vilde hver dag. Hun kom til å savne henne noe aldeles forferdelig. Alt hadde liksom gått så fort. Hvor var årene blitt av?
Anette syntes ikke det var lenge siden Vilde var ei lita jente med snekkerbukse, hestehale og rosa hårstrikk. Hun sukket og betraktet sin atten år gamle datter som prøvde å presse mest mulig inn i en allerede fullpakket koffert. Vilde var kledd i grønt fra topp til tå for anledningen. Trange capribukser og tettsittende topp. Til og med det kortklipte lyse håret hadde fått en diskré antydning til grønnskjær ytterst i tuppene.
– Tenk at du er blitt så stor! utbrøt Anette. Hun fikk det til å høres ut som om det hadde skjedd i løpet av noen få minutter, og ikke atten år.
– Mamma da, mumlet Vilde der hun strevde med å få plass til en jakke i den overfylte kofferten. Anette fant frem en ny koffert. Hun åpnet den, tok jakken, brettet den pent sammen og la den i bunnen.
– Ja da, sa hun. – Jeg vet at jeg høres ut som en skikkelig hønemor, men du må jo skjønne at det føles litt rart for meg dette.
Vilde betraktet moren et øyeblikk, før hun kom med en faktaopplysning.
– Jeg er liksom ikke den første tenåringen som reiser hjemmefra.
Anette var fullstendig klar over det. Hun kom med ett til å tenke på Roar Salstad. Han hadde så vidt fylt sytten da han reiste til USA. Og selv om Pål hadde ordnet med bosted og slike ting, kjente han ingen der. Han hadde vært overlatt helt til seg selv. Vilde skulle tross alt bo hos farmoren sin. Det var en vesentlig forskjell. Hun ga seg til å snakke om at Roar ikke hadde tatt skade av sitt utenlandsopphold. Tvert imot.
– Han har klart seg bra.
– Det sies så.
Vilde snudde seg fort. Hun åpnet den øverste skuffen i kommoden, og uten å bry seg med å sjekke innholdet, tømte hun den rett over i kofferten. Anette lot ikke til å få med seg at hun var blitt mer hektisk og febrilsk i måten hun pakket på. Hun var fremdeles opptatt av Roar. Nå kom hun plutselig på at Eli hadde fortalt at yngstesønnen var hjemme i sommer.
– Fikk du møtt ham? spurte hun.
– Nei.
– Det var synd, mente Anette.
Vilde møtte blikket hennes. Hun trakk tilsynelatende likegyldig på skuldrene.
– Det er vel slik det er.
Anette kommenterte ikke det kryptiske svaret. Isteden reiste hun seg og hjalp datteren med å pakke ferdig. Allerede nå kunne hun se at de ville trenge enda en koffert. Minst. Det var fortsatt mye igjen som Vilde insisterte på at hun både ville og måtte ha med.
De snakket ikke mer om Roar Salstad. Anette visste at Vilde savnet ham, men hun var også klar over at det finnes en grense for hvor lenge en kan savne et annet menneske. En dag vil en våkne opp og oppdage at lengselen ikke lenger er en følelse, men bare et ord. Livet skal tross alt gå videre.

Til toppen

Andre utgaver

Lengselens vind
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av Synnøve Eriksen: