Livet i gave (Heftet)

Serie: Flammedans 58

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 58
ISBN/EAN: 9788202424565
Kategori: Romanserier
Omtale: Livet i gave
 Levine forsøker å snakke Amalia til fornuft, men søstrene skilles som uvenner, og sigøynerkvinnen vender tilbake til Øvre Garmo. Litt senere lar Anna Kallefølget slå leir på gården.
Etter en ulykke blir Anna budsendt til Lia, hvor hun til sin store overraskelse finner sitt eget barnebarn i slagbenken.
 
Veslejenta så på mormoren med store øyne, og Anna løftet barnet opp. Etter å ha tatt av henne klutene fant hun et håndkle og la det om den såre stumpen. Deretter hentet hun en mugge med melk. Anna Line smattet med tungen da hun fikk se melkemuggen, og ungen kunne ikke få i seg melken raskt nok.
            Varm om hjertet ble Anna sittende og se på det sultne barnebarnet sitt. Så dukket nok et spørsmål opp. Hvorfor var Anna Line her? Hun burde ha vært hjemme på Øvre Garmo.


UTDRAG FRA BOKEN:
Frederik nikket alvorlig og forsøkte å få et glimt av Abigail over doktorens skulder. Kan hende innbilte han seg det, men han syntes at Abigail så friskere ut nå enn da han forlot henne, og han kjente lettelsen som en mild bris i kroppen.
– Du kan bli med henne, sa doktor Gåsbakk og la hånden på skulderen hans. – Nå må hun hvile. Så kan dere forlate sykehuset.
Frederik tok hånden hans og ristet den forsiktig. – Tusen takk, doktor. Tusen takk.
Doktoren smilte.
Så ble han brått alvorlig. – Jeg har et par kolleger her ved sykehuset som jeg gjerne skulle ha snakket med. Jeg kommer inn til dere senere.
– Jeg er så takknemlig! utbrøt Frederik og skalv lett i stemmen.
– Ennå gjenstår det å se hvordan hun reagerer, men foreløpig ser det ut til å gå bra.
Frederik nikket og var så lettet at han ikke visste hva han skulle si eller gjøre.
            Gåsbakk strakte armene mot datteren hans. – Jeg kan få en pleierske til å skifte kluter på henne, sa han. – Så er hun nok klar for å få et mål mat.
            Frederik så på datteren med nye øyne. Hun var slett ikke verst å se på, tenkte han, og ble overrasket over godheten han plutselig følte for henne.
            Doktoren forlot rommet, og Frederik dro en stol bort til hodeenden av sengen. Han hadde lyst til å ta Abigails hånd, men var redd for at det ville vekke henne. Hun trengte den hvilen hun kunne få, den stakkars hustruen hans, som de siste dagene hadde gjennomgått så altfor mye. Men nå hadde Abigail fått den hjelpen hun trengte, og snart ville alt bli som før.
            – Jeg fryser.
            Lyden av stemmen hennes fikk ham til å sprette opp. – Jeg tar teppet fra den andre sengen. Han hadde ikke før sagt det før han la teppet over henne.
            – Takk, kjære Frederik.
            Beina hans ble svake da hun smilte til ham. Han hadde vært så redd for at det skulle gå galt. Nå tok han hånden hennes og kysset den. – Vi skal snart reise hjem.
            Abigail nikket og lukket øynene, et smertedrag for over det vakre ansiktet.
            – Hva er det? Er noe galt? Har du vondt? spurte Frederik.
            – Jeg har vondt i brystet, sa hun, og stemmen hennes var så svak at han nesten ikke kunne oppfatte ordene.
            – Kan du lukke vinduet? Jeg fryser så.
            Han kikket i retning av de store vinduene. – De er lukket.
            Brått var bekymringen der igjen. – Jeg liker ikke at du fryser, og du skal ikke ha brystsmerter. Jeg skal hente doktoren.
            – Nei! utbrøt hun og var plutselig sterkere i stemmen. – Det går over. Ikke forlat meg. Jeg vil at du skal være her.
            Frederik ristet på hodet. – Det er nesten så du hakker tenner, Abigail. Her er det noe som ikke stemmer.
            Med de ordene stormet han ut fra rommet og bortover gangen mens han ropte mot dørene og veggene. – Doktor Gåsbakk! Du må komme, doktor Gåsbakk!
            En dør ble åpnet så fort at det smalt i veggen. Gåsbakk kom løpende ut sammen med legen som hadde behandlet Abigail. Med urolig blikk og uten å si noe løp de forbi ham og mot døren til sykeværelset.
            Frederik var så redd at det kjentes ut som om hjertet skulle slutte å slå. Skulle det gå galt likevel? Han gikk helt frem til sengen og oppfattet som i ørske at Gåsbakk snakket om at Abigail var bevisstløs.
            Så skjedde alt veldig fort, og han tok Abigails slappe hånd i sin og fulgte med da sengen ble trillet ut i gangen.
            Da de endelig stanset foran en dør, snudde doktor Gåsbakk seg mot ham. – Du må vente her, sa han bestemt. – Jeg kommer tilbake så snart vi vet noe.  
            Alt i Frederik var i opprør da han slapp Abigails hånd. Hjertet hamret så han trodde det måtte både høres og sees. I tillegg var han kvalm, fryktelig kvalm.

Til toppen

Flere bøker av Jane Mysen: