Sønnen (Ebok)

Forfatter:

Ingen angrerett. Kan lastes ned fra Min side under Digitale produkter. Kan sendes til Kindle.

Last ned utdrag    

Forfatter:
Innbinding: Ebok
Utgivelsesår: 2014
Kopibeskyttelse: Vannmerket
Filstørrelse: 1.4 MB
Filformat: EPUB
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788203356674
Kategori: Krim og spenning
Omtale Sønnen

Jo Nesbø introduserer et helt nytt Oslo-univers i romanen "Sønnen". Dette er en skandinavisk "The Wire" i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo. 

Sonny er en idealfange. I det moderne, fluktsikre fengselet Staten lytter han til de andre innsattes skriftemål og gir dem forlatelse for deres synder. Noen hvisker om at Sonny soner for andres forbrytelser. 

Førstebetjent Simon Kefas er en politimann av den gamle skolen. Han har på samme dag fått en ny drapssak og en ny partner. 

Sonnys far stod sin sønn og Simon svært nær. For Sonny var faren idolet, for Simon ungdomsvennen og kollegaen. Begges verden ble snudd opp ned da Sonnys far ble avslørt som korrupt og tok sitt eget liv. 

Men en dag endrer et skriftemål alt.

Til toppen

Andre utgaver

The son
Engelsk Heftet 2015
Sønnen
Bokmål Heftet 2015
Sønnen
Bokmål Lydbok-CD 2014
Sønnen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2014
The son
Engelsk Heftet 2000

Flere bøker av Jo Nesbø:

Anmeldelser av Sønnen
«Ingen norsk krimforfatter er som Nesbø i stand til å klekke ut og turnere komplekse krimplott.»
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

«Vi har rett og slett med overlagt, litterær bloddoping å gjøre»
Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«En suveren thriller og en ypperlig roman, uansett undersjanger. Det skulle være umulig, men Nesbø er nå faktisk bedre enn hypen.»
Ola Hegdal, DN

«“Hever seg over det meste andre som skrives i sjangeren»
Dagbladet

Til toppen

Utdrag
«Jeg satt på benken under trærne der stien går under
Sannerbrua. Jeg satt bare en ti meter unna og så dem godt
der oppe på brua, men jeg trur ikke de så meg, løvverket er
så tett der nå på sommeren, ikke sant? De var to stykker og
den ene holdt presten fast mens den andre la armen rundt
panna på’n. Jeg var så nær at jeg kunne se det hvite i øya på
presten. Det var forresten bare hvitt, hadde liksom rulla de
svarte greiene bakover i skallen, ikke sant? Men det kom
ikke en lyd fra’n. Som om han visste at det ikke nytta. Så
nappa fyren hodet hans bakover som en jævla kiropraktor.
Jeg kunne høre det knekke, jeg kødder ikke, som en jævla
kvist i skauen, liksom.» Gilberg trykket pekefingeren mot
overleppa, blunket to ganger og stirret fremfor seg. «Så
kikka de seg rundt. Faen, de har akkurat drept en fyr midt
på Sannerbrua og ser helt lugne ut. Men det er jo merkelig
hvor tomt det kan være i Oslo sånn midt på sommeren,
ikke sant? Så lempa de ham over murkanten der rekkverket
slutter.»
«Det stemmer med steinene som stikker opp,» sa Kari.
«Han lå litt på de steinene før vannet fikk tak i ham og
dro ham videre. Jeg satt musestille uten å røre meg. Hvis
de typene hadde skjønt at jeg hadde sett dem …»
«Men det gjorde du,» sa Simon. «Og du satt altså så
nærme at du kunne identifisere dem om du så dem igjen.»
Gilberg ristet på hodet. «Ikke en sjanse. Har glemt dem
allerede. Det er det som er ulempen med å ruse seg på alt
du kommer over. Du blir jævlig glemsk.»
«Jeg tror du mener fordelen,» sa Simon og gned seg over
ansiktet.

Til toppen